En av de viktigste innvendingene mot Vårt Lands TV-prosjekt er at vi også vil satse på lineært TV. Hvorfor gjør vi det?
For å hente ballen ned med en gang: Digital-TV er framtiden. Derfor blir TVL en digital kanal. Vi kommer til å lansere en TV-portal på nettet, som er tilgjengelig på alle digitale plattformer, og i apper både på mobil, nettbrett og på Apple-TV.
Noe av det geniale med digital-TV er at presentasjonen av innholdet kan tilpasses de ulike målgruppene. Barn kan få en barne-kanal. Tenåringer kan få det de kan identifisere seg med. Og det voksne publikumet får en bred portal med drama, underholdning, gudstjenester og opplysende kunnskapsprogram noen få tastetrykk unna.
En vellykket kanal-lansering må selvsagt ha dette som et viktig element i sin strategi. Det har TVL.
Betydningen av volum
Men en vellykket kanal-lansering må også ta hensyn til økonomien. Flertallet av de kristne TV-alternativene som finnes, baserer seg på innsamling. Dette er noe av årsaken til kristen-TVs frynsete rykte.
Andre baserer seg på betaling for publisering av programmer. Det er i strid med presseetikken og bryter ned skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold.
– 3,7 millioner personer mellom 10 og 79 år bruker fortsatt lineært TV – med et snitt på mer enn 200 minutter per dag for aldersgruppen over 50 år.
En seriøs redaktørstyrt TV-kanal må bruke andre virkemidler. Annonser er det viktigste. Men annonser krever seervolum. Og siden 3,7 millioner personer mellom 10 og 79 år fortsatt bruker lineært TV ukentlig – med et snitt på mer enn 200 minutter per dag for aldersgruppen over 50 år – sier det seg selv at det store volumet annonsevisninger kommer på lineært TV.
Tallenes tydelige tale
Se på denne illustrasjonen. Den er fra Allmennkringkasterregnskapet 2020 og viser forholdet mellom lineær-TV og strømming på NRKs TV-kanaler.
Vi kjenner igjen påstanden i tittelen: «stadig større andel av seeingen skjer via strømming». Det er helt riktig. I koronaåret 2020, da alle fikk mer tid, øket andelen strømming på NRK med tre prosentpoeng, til 18 prosent. Resten av seeingen skjedde lineært – eller i opptak via de «lineære» boksene.
Illustrasjonen viser imidlertid først og fremst at det vil ta noen år før lineær-TV har utspilt sin rolle.
Faren for å drukne
De som sier at det er for dyrt å lage en lineær TV-kanal tenker ikke alltid over hvor dyrt det er å bygge opp en nettbasert TV-kanal uten et stort seervolum, og uten vesentlige annonseinntekter.
Ganske mange organisasjoner jeg har snakket med har vurdert å bygge opp slike tilbud selv. Men de innser at programmene står i fare for å drukne i den enorme konkurransen på nettet.
– Det er ikke lenger dyrt å sende lineært. Det er egenprodusert innhold som koster penger.
Et annet vesentlig poeng er den den teknologiske utviklingen de senere årene. Det er ikke lenger dyrt å sende lineært, det er egenprodusert innhold som koster penger. Og det koster like mye enten man sender det lineært eller på nettet. Derfor finnes det lineære TV-kanaler som går med overskudd til tross for at de har lave budsjetter og befinner seg i en ganske liten nisje.
I realiteten er lineær-TV og on demand-TV i ferd med å vokse sammen. Verktøyene som utelukkende ble brukt til lineær-TV finnes ikke lenger. Mottakerboksene blir stadig mer like Apple-TV og andre app-baserte plattformer. Parabolantennen på taket erstattes av internett-kabler og mottakere for mobilt bredbånd.
I framtiden vil det være kombinasjonsløsningen som overlever. Mye av informasjonsutvekslingen i samfunnet vårt skjer på direkten. Den vil alltid være «lineær». Alt det andre er fleksibelt.
Merkevare og seervaner blir avgjørende
Å overleve som TV-kanal handler derfor om å forstå dette kompliserte bruksmønsteret. De kanalene som overlever, er de som har klart å etablere seervaner og en merkevare som målgruppen kjenner og har tillit til.
– Dersom vi ikke får inntekter nok til å fylle en lineær kanal med innhold, kommer vi til å bygge opp et digitalt tilbud bit for bit.
I samråd med noen av landets mest kompetente fagpersoner på TV-etablering har Vårt Land derfor valgt å kombinere et lineært tilbud med oppbyggingen av en digital kanal.
Men dersom det viser seg at dette blir for ambisiøst – dersom vi ikke får inntekter nok til å fylle en lineær kanal med innhold – da kommer vi til å bygge opp et digitalt tilbud bit for bit.
For en ting er sikkert: Det er behov for, og ønske om, et samlende kristent TV-alternativ. Det siste året har vist at ingen har bedre muligheter til å gjøre det enn Vårt Land.
